Klatring og buldring i Trondheim og Trøndelag

− The attraction of bouldering: To see if it’s really possible!

Daniel Woods tok oss med på en bildereise i hans utvikling som klatrer. Fram til han var 15-16 år dreide det seg mye om å repetere bulder andre hadde gått. Etter hvert handlet det mer og mer om å pløye «egen mark», finne nye buldre.

Buldring er «hardcore»
− Jeg startet med sportsklatring, men syns det ble kjedelig og gikk raskt over til buldring. Jeg opplever det som den reneste form for klatring. Det er bare deg og fjellet. Det blir en personlig greie. Og jeg like å presse meg. Klatring er kanskje ikke den sporten som er snillest med kroppen, men buldring er virkelig «hardcore». Du presser muskler og sener til det ytterste, det tar på i leddene ved fall, fingrene og huden får sitt og til og med egoet ruineres…

Norges-besøk
Akkurat nå er Woods i Norge en lengre periode, med base i Flatanger. Kanskje litt merkelig for en så renskåren buldrer, men Woods forklarer at han nå er inne i en fase hvor han utfordrer seg sjøl. − Alt jeg har klatret av harde ting er innenfor min stil. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg må utfordre buldre/ruter som krever at jeg tilpasser meg og lærer nye ting. Jeg er bra på krimper og flytt som krever kraft og dynamikk. Jeg er ikke så god på vertikal klatring og høyde.

The Process_photography by David Clifford_webDaniel Woods går The Process. Foto: David Clifford

The Process
Det ble klart under hans visning av teaser til den kommende Reel Rock 10 hvor Woods virkelig må gjennom en indre prosess for å naile «highball-bulderet» med samme navn: The Process (V16/8C+, førstebestigning). Han innrømmer at han legger mer vekt på sportsklatring framover både for å kunne delta i konkurranser igjen og for å få alternativ trening som kanskje kan bringe han videre buldringa, gjerne «highball». − I buldring kan du kjøre i deg en god dose sukker og brenne i vei. Skal du klatre 60 meter sport i Flatanger må du økonomisere med energien på en annen måte. Det er rimelig surt å falle av før siste klippet. Sportsklatring bringer meg inn i en indre kamp som jeg ikke mestrer helt ennå. Det samme gjelder frykten ved «highball-buldring».

Daniel Woods_portrett_web_34B3372  Daniel Woods på Kultursenteret ISAK. Foto: Johan Gunnerud

Kunne vært skater
På spørsmål fra salen om hva han skulle finne på om han ikke skulle klatre mer svarer Woods at han tross alt er gift(!) og alltids liker å høre på musikk og se film… Med litt betenkning kommer det fram at han også skater. − Det er en grunn til at jeg klatrer profesjonelt og ikke skater, men jeg tiltrekkes av at skating både er skremmende og svært teknisk. Du må virkelig forplikte deg når du setter utfor, eller «eat the pain» når du faller. Slike erfaringer gir meg sjøltillit og er beslektet med frykten en kan oppleve under høye buldere.

Daniel Woods presenterer The Process_web_34B3361

Om ikke lenge flytter Woods til Spania sammen med kona Courtney. Det blir nok en god del reising rundt i Europa, inkludert Norge, og TKK har allerede snakket med Woods om mulighetene for et mer praktisk buldreseminar…

Buldre hardt og ta vare på moroa!
En buldrer med personlig rekord på 8b+ (og maaange 8b) kommer ikke så langt uten hard trening. Woods går for å være rå med seg sjøl, men han framhever at han tidlig hadde folk rundt seg som lærte han å balansere hardtrening og moro: − Remember to try hard and have fun! JG

Foreløpig ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *